En kort innføring i ulike meltyper,frø og gjær.

IMG_4584

I dette innlegget vil jeg snakke litt om de ulike kornsortene og malingsgradene vi har på mel som vi får tak i på markedet.

Noe som er viktig når man baker er at melet har ulik fuktighet og dermed anbefaler jeg att du holder tilbake litt mel da du baker så du ikke ender med en deig som blir alt for tung.

Det er masse mer jeg kunne sagt om de ulike meltypene men dette er bare en kort innføring i de meltypene jeg bruker.

Hvete:

Hvete er vel den typen kor de fleste av oss har vært borti i med tanke på att dette somregel er ett mel som er med i de fleste typer bakst vi lager. Hvete er også den korntypen med mest gluten.

Siktet Hvetemel:Dette er nok det

melet vi er mest kjent med, og er gjerne hjørnesteinen i det vi baker, dette melet består av kjernen i hvetemelet som blir fintmalt. og dette er melet som er det beste til å bygge opp glutenet i en deig.

Sammalt hvetemel grov: Dette melet består av både skall og kjerne av hvetekornet som er kvernet ganske grovt og brukes ofte i oppskrifter der produktet skal være litt grovere

Sammalt hvetemel fin:Dette melet består av både skall og kjerne av hvetekornet som er kvernet ganske fint og brukes ofte i oppskrifter 2der produktet skal være litt grovere

"Fibra" fullkorns hvetemel: Dette melet består av både skallet og kjerne av hvetekornet men er kvernet så fint att det er like fint som siktet hvetemel, så dette melet kan du og bruke som jevning i supper, sauser og lignende, og er ett sunnere alternativ i forhold til siktet hvetemel.

Kruskakli: Dette består av kun klien på kornet og er veldig fiberrikt, så ønsker du fiberrike brød anbefaler jeg og ha litt av kruskakli i deigen men ikke for mye da vil fort deigen bli ganske tung.

 

Rug:

Rug brukes veldig ofte til surdeig men du kan bruke rug til det meste av brød baking sammen med f eks hvetemel. fordelene med og bruke litt rug i brødene er att du vil få saftigere og mer holdbare brød, men bruker du for mye har brødene veldig lett for og bli tunge og kompakte.

Siktet rug: Dette melet er laget av selve kjernen på rugkornet og er helt finmalt. Ett brød som du baker med litt rug gjør att brødene dine vil bli mer holdbare og saftigere enn ved mange andre typer korn, men har ikke like god gluten som hvetemel.

Sammalt rug grov: Dette melet består av en viss del av skal på rug og kjernen og er ganske så grovt malt. Dette melet er ypperlig og bruke hvis du ønsker litt grovere type brød

Sammalt rug fin: Dette melet består av en viss del av skal på rug og kjernen og er ganske så fint malt. Dette melet er ypperlig og bruke hvis du ønsker litt grovere type brød

 

Bygg:

Bygg har ikke mulighet til og bygge opp ett flott gluten nettverk slik hvetemel har men det gir en utrolig god smak, og jeg liker og bruke hele byggkorn som og vil gi litt tyggemotstand da man baker ekstra grove brød.

Siktet byggmel: Dette melet består av byggkorn der man har fjernet det ytterste skallet på bygget før man kverner det, og dette melet syns jeg personlig er veldig godt og ha litt av i en brøddeig da det gir en utrolig god smak.

Hele byggryn: Hele byggryn består av hele kornet og burde bløtlegges føre bruk. Disse grynene kan du også lage f eks supper, puddinger og lignende.

Havre:

Havre er og en de veldig vanlige korntypene vi bruker, og havre er i utgagspunktet glutenfritt, men siden produksjon skjer i områder der og andre korntyper er så er ikke dette 100% glutenfritt mer hvis det ikke er merket som det.

Havremel: Havremel er noe du kan lage selv ved og pulvifisere havregryn og det har samme egenskapene og bruken som havregryn.

Havregryn: Dette består av hele havrekornet som er valset før det er puttet på poser til oss forbrukere. i brødbakst er havregryn veldig godt og bruke men jeg vil anbefale og bløtlegge disse noen min før du har det i deigen da havregrynene suger godt til seg av væsken og du kan riskikere att baksten din blir tørr.

Spelt:

Spelt er en av våre urkorn og er blitt mer og mer brukt her i landet de siste årene, det som er viktig og tenke på da man baker med spelt er att spelt ikke må jobbes like mye med som f.eks hvete for og få ett godt resultat.

Siktet Spelt: Dette melet kan du bruke på akkuratt lik linje som hvetemel men dette melet tåler ikke like mye behandling og elting av deigen, så her er det viktig att du kjører maskinen på laveste hastighet og følger med og stopper elting med en gang deigen slipper bollen.

Sammalt spelt: Dette melet består av både kjerne og skall på speltkornet og  inneholder mer fiber enn den siktede varianten og du kan bruke dette på samme måte som andre sammalte korntyper.

 

Blandingsmel:

Grovbakst: Dette melet består av hvete og rug, og er ett ypperlig alternativ og bruke i grov gjærbakst, og selv velger jeg dette ganske ofte. det består av siktet hvetemel, sammalt hvetemel og sammalt rug.

 

 

Andre vanlig brukte frø:

Har du barn som ikke er swå glad i hele frø, kjør frøene i f.eks en foodprosessor.

Solsikkefrø: Solsikke frø gjør seg ypperlig i bakst og gir litt tyggemotstand i brød og bakst.

Linfrø: Linfrø er også med og gir tekstur og smak til brødene og er ypperlige til bakst, i tilleg er linfrø en ypperlig kilde til omega 3.

Sesam frø: På lik linje med de overnevnte frø typene kan også sesamfrø brukes på samme måte, og ett lite tips er og riste de litt i ei tørr panne før bruk så blir de ekstra gode. sesamfrø er i tilleg en god kilde til kalsium.

Gjær:

På markedet vil du finne flere typer gjær av fersk og tørr type, i mine oppskrifter vil det alltid være oppført med fersk gjær, 50 g gjær tilsvarer en pose tørr gjær. og det er dette som får deigen vår til og heve seg godt.

Selv om innholdet av alle gjærtypene er det samme, så er det forskjeller på dette, de er dyrket frem av ulike gjærstammer for og passe best til den typen bakverk de er merket for. Men du kan godt bruke alle typer gjær uansett hvilken type du går for til all bakst.

Blå Gjær: Dette er den helt vanlige gjærtypen som man kan bruke til det meste, men alle typene gjær er dyrket av hver sine gjærstammer så denne blå typen er best tilegnet til litt grovere bakst.

Rød Gjær for søte deiger: Denne gjæren er laget for og gå bedre med søte deiger for og heve de bedre, du kan og bruke denne i annen gjærbakst men du vil kanskje oppleve att gjæren bruker litt lengre tid til og heve hvis du f eks baker grovere brød.

Oransje Pizza gjær: Denne gjæren er av en tilpasset gjærstamme for og gjøre pizzadeigen din mer smidigog elastisk da du skal kjevle den tynt ut.